Vått og kaldt og breiflabb overalt

Laurdag

2010-11-13T04:53:00.000-08:00

Som du kanskje ser har bloggen fått en ny tittel;
Vått og kaldt og breiflabb overalt. Slik ser jeg ut når jeg
har vært litt for lenge blant bergensere:

I dag har mannen reist til Jørpeland for å holde foredrag om
hvordan det er å være "alkoholfri - ungdom" i samfunnet i dag.
Han blir sponset av "Idrett utan alkohol" - og ble derfor spurt om
å ta turen og bidra på Haustfesten til Jørpelands Avhaldslag.
Han er tøff! Jeg er stolt!

Jeg skal inn i siste uke (av 5) i praksis - som lærerstudent på Ågotnes.
Ågotnes skule ligger på Sotra - noe jeg oppdaget er en av de flotteste plassene her i Bergen!

Godt å være litt på landet. Alt skjer på nynorsk!!
Jeg trives i praksis, men det tar på!!En spennende 5.klasse med til tider
himla mye energi, og heldigvis timer med god og intens arbeidsro, hvis man
kan si det slik. Jeg er på praksisgruppe med to flotte jenter med bein i nesa.
Vi lærer mye av hverandre - det er BRA!

Ellers hadde min herlige lillebror bursdag i går og ble hele 8 år!
En aktiv og ivrig liten kjekkas! Kan ikke tro annet enn av koste
seg glugg og nøyt all oppmerksomheten som hører med når man
har bursdag. Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme hjem til jul.
Blir meg og Andreas' første jul sammen som rette ektefolk :)

I kveld blir det en chill jentekveld med to gode venninner fra Høgskolen.
Ser for meg masse digg, is og kake, kanskje til og med litt smågodt.
Huff. Det ser jeg fram til. Beina på bordet og godt selskap.

Ha en fortreffelig laurdag!

♥

2010-11-11T07:19:00.001-08:00

Søte og gode minner fra -

den største dagen i mitt liv

17.07.2010

Takk til ALLE som var med å gjøre dagen så spesiell!
Vi er takknemlige!

TAKK til vår fantastiske fotograf Aina Regina S.Eftestøl
som fikk tatt mange nydelige bilder på rekordtid!!

Countdown

2010-06-30T13:44:00.000-07:00

Å, som jeg gleder meg!

Om 17 dager er jeg kona til

denne fantastiske karen.

MMM

Lately

2010-05-21T02:07:00.000-07:00

Sorry, min ihugga lesere. (!!!)
Jeg har vært himla slapp på bloggen lately.
Eksamen i norsk, språkkunnskap, i går er over. Puh.
Eksamen i pedagogikk på tirsdag is yet to come. Wææ.
Eksamen i band - samspel blir 4 juni. Yeah. Mosacca.
Min kjære padler som aldri før, seniorlandslaget, HEIAHEIA!
17 mai i Bergen-by var flott (positiv).
Konserten med Gospel Bergen i
Johanneskirken var nesten flottare (komparativ).
Været for tiden er flottast. (superlativ)
Neste helg er det roadtrip med Bruse til Sørlandæ!
Bryllupet nærmer seg. Unbesckrieveble.
Ha en strålende dag. Over og ut.

Vossafår Vossavafler Vossahumor Vossahelg VossaTASSAR Vossavossavossa Ohyeah

2010-03-21T14:07:00.000-07:00

Jeg har storkost meg på Voss med
GOSPEL BERGEN som btw er
et flott kor jeg har fått være så heldig
å bli med i, her i Bergen.

Helgen har vært fylt med latter, ras, soveposer,
madrasser, øving, fantasi, "Hva ville du gjort hvis..",
"Da ville jeg...", blues, samtaler, deilige måltider, stiv nakke,
brann-natte-vakt, vafler, barnekor i Vosskirken (kommunikasjonssvikt;
Voss kirke trodde vi var et barnekor fra Eidsvåg og hadde derfor annonsert
dagens møte som Familiegudstjeneste) barnedåp, shopping i stripa på Voss,
ny fleeegenser (rosa&lilla) mye sang, mye tørr humor, vasking,
fisherman og ricola og maischips, (for meg som ikke kan stappe i meg en digg box med smågodt fra MIX på Voss!!!) Allahmøte, tog, ekle dusjer og kos.

Altså, jeg har absolutt blitt bedre kjent med Gospel - gjengen og tror det
blir en intern, trøtt og moro øvelse allerede i morra.

Vi skal ha konsert i Johanneskirken i Bergen på 17.mai (Tradisjon)
Det blir spennende. KOM.

Updates

2010-03-12T13:30:00.000-08:00

Andreas er i Florida.
Padler med delfiner og sjøkuer
Shopper - spiser drit
Blir brun.

Jeg er fire uker i praksis.
I førsteklasse. Gløggkoseli
Sjønningene mine.

"for hvis rumpa di er stor!"

Lite å gjøre en fredagskveld
Chat & talk med min forlover, Malene
Brownies og lakris (sukkerfrie) pastiller

Versågo, Guro

Kjærleik

2010-02-14T13:58:00.000-08:00

Eg og Andreas har vore på (gå) tur i dag, og fann ein nyopna kebab/pizza/digg-restaurant nedi høgge
her eg bur! LYKKE!
Så me ordna oss pizza half`n half og tok ann me heim og så på Noreg som dreit seg ut i OL, på NRK nett-TV.

Eg er framleis stappa, og klar for søvn. Denne veka skal me KUN dansa på skulen! Førestilling på fredag. Blood, sweat and tears, seier eg berre.

Husmorskule

2010-02-03T10:47:00.000-08:00

Eg og min kjære sambuar, Hanne, koser oss.

Kvar veke finn me nokre høve kor me har litt husmorskule i leiligheten vår.
Kvar ei kvinne, og kommande hustru, må lære seg grunnleggjande kokkekunstar.

I dag som døme, vart det FOCCACIA som trakk det lengste strået.

Hanne er allereie ei røyndomleg husmor, eg er
berre førebels på vandring mot tittelen. Ho dug, sjølvsagt.

Foccacia i omnen. mm

Hanne, eg og den nakne dama i bakgrunnen vart
lykkelege over resultatet.

HOK DUAN

2010-01-17T12:28:00.000-08:00

Om HOK DUAN (thai) = Six months = Seks måneder = Et halvt år (!!)

vandrer jeg ned kirkegulvet og skal starte et helt nytt kapittel i livet,

sammen med min kjære Andreas.

Wow.

It`s crazy!

Herlighet

2010-01-15T09:47:00.000-08:00

I dag skriver jeg et blogginnlegg til ære for min kjære kusine MALENE!

Malene er en omtenksom, inderlig og kjærlig ung dame.

Jeg setter veldig stor pris på deg, og den du er, og ikke minst det vi har sammen.

Både som kusiner, men også som en sabla gode venner.

17.juli, er jeg for det første så heldig å få gifte meg med Andreas Bruserud, men så vet jeg også at du Malene, vil være min forlover og store støtte i tiden som kommer fram mot bryllupet og videre i livet. Det er jeg trygg på, og derfor veldig takknemlig for.

Takk for alle jabbe-prater, lange og dype samtaler, useriøse prater. Latter. Tullogvas. Omsorgsfulle råd, ord og tanker. Minner. "Krangler". Tårer. Bønn og omtanke. Jeg vet at du virkelig bryr deg om meg, og det er en god følelse.

Gleder meg til tiden som kommer :)

PS. Han som får deg er litt av en heldiggris!

HAPPYHAPPY

2009-12-05T14:59:00.000-08:00

Den 28 oktober 2009 gikk min kjære, Andreas, ned på kne och frågade mej:

Cecilie, vil du gifte deg med meg? (brei bergensdialekt)

Og gjett om jeg sa ♥ JA ♥!?! (Så søtt som det er mulig med sørlandsdialekt)

Veldig skjønn kortversjon av en fantastisk kveld :
Det var chill, på vår måte, kakemann, vannflaske, julebrus, svaberg, sjøen, opphold (vi holder til i Bergen) tårer, latter, smil, rolig, behagelig og trygt!!

For en opplevelse! Må erfares! Jeg er kjempeGLA og trives godt med ring på fing. Det er rart og på en måte føle seg voksen, men på en annen måte være alt for liten til å bli voksen.
Mitt hjerte er takknemlig og jeg vet at jeg kommer til å få en himlaBRA framtid sammen med Kveitebollen min (et av Andreas`mange kallenavn)

Har ikke vært så ivrige med fotokamera, enda, men her er et lite bevis tatt med mobiltelefonen min. Måtte legge inn et lite innlegg her på bloggen, for å oppdatere min herlige sivile status :) Bedre sent enn aldri.

For those of you reading my blog, and do not understand why I`m so happy : I`m engaged, that`s why :D

Dragen stiger..

2009-10-26T09:58:00.000-07:00

For ikke mange uker siden framførte jeg et selvskrevet kåseri for klassen
(på HØYskolen) som skulle ta utgangspunkt i det kinesiske ordtaket;
"Det er i motgang at dragen stiger"
Jeg må være såpass ærlig å si at det gikk over alle mine forventninger rett og slett.

Dette innlegget skriver jeg mest for å oppdatere hvordan formen til min kjære er. Og ja, som jeg skrev i min beskjedne innledning, så stiger formen.
Han ble bare 5 dager på sykehuset før han ble skrevet ut. Og det tok mange dager før han ville få i seg særlig mat. Men nå begynner formene og fylles. Så det er vi alle veldig fornøyd med og takknemlige for.

Så må man bare ta en dag om gangen har jeg skjønt. Mye som skal gjøres, mye å lese, flere eksamener å fokusere på, mange tilbud på Spar, mye å gjøre, mye kjedelig, men mest gøy!!

Noe fint, viktig og utfordrende jeg leste i Matteus i gårkveld, som vi alle har hørt før, men som vi absolutt trenger å høre igjen: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv."

Her er noen glimps fra sykehusoppholdet:

Andreas og sin gode venn, VG +
Intravenøststativet har kommet seg ut i ganga.

Andreas, sportsidene i VG og spyttekoppen
som jeg var veldig flink til å tømme når den var full.

Litt plaster på såret var jo at han ikke fikk
svineinfluensa. Her ser du spyttekoppen på litt
nærere hold. Masse proteiner!!

Spesiell helg på Sørlandet

2009-10-13T12:31:00.000-07:00

På fredagsmorgen var jeg og Andreas tidlig ute og stod lenge i kø når PLATOU sport hadde
SKIBALUBA i Arenumhallen her i byen. Det var tjookt av folk! Jeg fikk med telemarkstøvler, skihjelm, 2 jakker og 2 luer. Og er absolutt veldig fornøyd med det :) Det trengs ordentlige jakker og skikkelig utstyr når man velger å bo i Bergen og være sammen med en skifrelst gutt og hans familie med hytte på Golsfjellet.

Etter innkjøpet og flere timer på salg var flytur hjem til mitt og mine neste stopp! Vi tok fly fra Flesland og ble hentet av pappa på Kjevik. Å, det var godt å kommer hjem. Mammas mat, kosestund i kjelleren, spise masse drit og ha full tilgang til alt mulig usunt i skapene. DIGG!

Men Andreas var i grunnen ikke helt i form når vi reiste nedover. Og det ble bare verre. Sent lørdagskveld måtte jeg kjøre han inn til legevakta i Flekkefjord. Han fikk beskjed om infeksjon i halsen. Og at det eneste han kunne gjøre var å ta smertestillende tabletter.

Han klarte ikke å svelge sitt eget spytt og lå stort sett kun i senga si hele helga. Vi reiste hjem i går. Det var en lang og vond flytur for Andreas sin del. Faren hans, som er lege, hentet oss på flyplassen. Han fikk sjekka Andreas og fant ut at han måtte legges inn på sykehuset. (!!)

Så i kveld har jeg vært å besøkt Andreas på sykehuset. Han har kyssesyka og streptokokker! Han får væske inn via intravenøst og pencilin. Så får han litt morfin av og til. Vet ikke hvor lenge han er der. Men håper han kommer ut før helga. Hjem til mor og få god pleie og forhåpentligvis kunne spise og drikke så mye han vil.

Vær gjerne med å be for Andreas. Han trenger det.

SWEET WEEKEND ♥

2009-09-22T09:43:00.000-07:00

Det har vært bryllup i helga.
Ingvild og Øyvind (storebror til Andreas) ble godt gift, og nå er de i Paris!
Det var et herlig bryllup. Skikkelig avslappet og digg stemning.
Jeg fikk vært mye med familien Bruserud og koste meg virkelig.
Bunaden ble godt brukt! Bunad er i grunnen utrolig fint og veldig koselig.

Jeg og Andreas hadde en sjempechill helg sammen! Var på date på søndag og så Upperdog på kino! Veldig morsom film, samtidig alvorlig og ettertenkende. Trives veldig godt i Bergen. Og er utrolig heldig som har Andreas her. Han er en trygghet!

Denne uka er det observasjonspraksis. Spennende. Er med en flott praksisgruppe på Haukeland skole i 1.klasse. De er så små og søte! Må skjerpe meg med skolearbeid. Skal bli en veldig flink student!

Gleder meg til fredda`! Da kommer Joachim (lillebror) på besøk til byen! Det blir fett! Vi skal rocke Bergen!!

PS. Jeg har begynt å danse!! Eller bevegelse til musikk! ;) Det tar bare helt av og stortrives med det! Hiphop /streetdance! Det kicker! Er høydepunktet i uka og jeg gleder meg som en unge til hver torsdag! Peace, Rock`n Rolf Danseskole!!!

..

Hanne - 23!

2009-09-11T13:25:00.000-07:00

Denne vakre kvinnen fyller 23
12 september 1986
Kom Hanne
Ikke hvilken som helst Hanne
Hanne Alfsen
Jeg traff Hanne for litt over ett år siden, og vi er uadskillelige
Først Thailand
Nå romvenninner i Bergen

Hanne er slående vakker til alle døgnets tider
Hanne er proppfull av kvaliteter
Hanne er tØff
Hanne er ram på cafè-livet
Hanne er en levende inspirasjon
Hanne er tålmodig, lyttende, omsorgsfull og grensesprengende

Hanne er helt!

Ha en NYDELIG dag, min kjære venn og roommate
I`ll try my best, to make the day good for you

♥

KOse-helg

2009-09-06T13:53:00.000-07:00

På torsdag reiste både Hanne og Olav til de sørlandske strøk. Og på fredag dro jammen med Andreas til Kr.sand for å padle NM. Så da var jeg her, litt ensom. Men så har jeg noen andre fantastiske mennesker som bor her i Bergen. Familien Brunstad, som i helga bestod av tante Wenche og kusin Hanna Lovise. Det var trygt! Jeg var så heldig å få være der fra fredagskveld til søndagsettermiddag. Deilig.
Jeg og Hanna Lovise hadde tidenes JENTEdag, med frokost ute på onkels nysnekrede platting i sola, shopping, stæsj, smoothie, hjemmelaga himmelsk pizza, himla mislykke, hver sin lille brus, hver sin "lille" chipspose og tidenes sterkeste kjærlighetsfilm: PS. I love you. Puh.. Ja, man kan si at det var en HERLIG dag. Takk, kjære kusine. Koste meg gløgg!!

Vakre Hanna Lovise

På torsdag før Hanne reiste fikk jeg bursdagsgave av ho!! Gurimalla, den dama er KUL tversgjennom, og jeg skjønner at hun kjenner meg ganske godt nå. Jeg fikk en ROSA stekepanne med RØDE prikker på!! Prikkede eggglass i forskjellige farger. Og Papaya-bodybutter fra Body Shop*. Takk, Hanne. Det var en utrolig koselig gave, som jeg satt veldig pris på.

Andreas kommer hjem sent i kveld fra NM. Gleder meg til å se han i morra. Godt å ha han så nærme. Endelig. Han har kjøpt seg longboard. Så nå blir det skating for alle penga. Jeg må nok prøve meg jeg og, selv om jeg er mer den typen som veldig-heller-gjerne kan sette rumpa godt nedpå brettet og renne rolig og kontrollert ned bakken, heller.

Longboard, OBS, Andreas har orange hjul*

Mine kjære, hvorenn dere er, jeg har det BRA og trives kjempegodt i Bergen. Skolen er spennende og utfordrende. Med gitarundervisning, gehør og drama på en og samme dag, skjønner dere at dagene er innholdsrike og morsomme. Har en fargerik og mangfoldig klasse som jeg tror jeg kommer til å ha det fint sammen med fremover. Skal snart ut i observasjonpraksis. Det blir gøy!!

Ellers er det snart tid for å ta fram stakken og på med bunaden, når Andreas`storebror, Øyvind skal få sin Ingvild. 19 september. Andreas har også ordnet seg. Med besteforeldre på Gol har han fått smisket til seg en splitter ny Halling-bunad. Med hatt, klokka og kniv. Det er på stell her i gården. Hehe. Jeg gleder meg. Og er så heldig å få lov å synge i vielsen.

De forlovede

Det var litt om my life so long in beautiful Bergen!

PS. Jeg var på min første streetdance- dansetime på fredag. What, tenker du kanskje? Ja, det tenkte vel egentlig jeg litt der jeg stod og slang med beina og armene i alle retninger. Men jeg tror dans er sabla god trening. Så jeg gir ikke opp enda :)

My space

2009-08-30T05:30:00.000-07:00

Mitt lille koslie rede. Fornøyd!

KRIK

2009-08-28T15:27:00.000-07:00

I dag har jeg vært på Minde. Hybel-kveld med KRIK Bergen.
MASSE folk. DEILIG mat. MYE prat. MANGE nye ansikt. KOSELIG.

Har kjempelyst til å begynne på volleyballtreninger som KRIK har.
Snille folk. Godt miljø. Og ikke ALT for seriøst. Ei i klassen har spurt om jeg vil være med. Ingenting er jo bedre enn det, i begynnelsen av studietiden. Så det er enda en ting som frister å bruke fritiden på.

Andre ting som er på min bucket-liste i min tid som student i vakre og interessante Bergen:

- HIP HOP dansetimer
- Aerobic på SiB (Treningstilbud for studenter - har ordna meg studentkort for sesongen)
- KOR
- Bibelgruppe / cellgruppe / smågruppe
- Lovsangsteam
- Jogge i Bergens ustoppelige, friske natur
- Bli stamkunde på Chillout - cafèen i byen. Digg
- Få meg en rimelig og enkel liten jobb, for å ta vare på meg selv
- Lære meg hele busstabellen utenat(!!)
- Padle K2 med Andreas. Lett!

BERGÆN!!!

2009-08-25T05:46:00.000-07:00

Etter en rask sommer er jeg nå plassert i Bergen. BERGÆN!! Rommet mitt er så koselig. Søtt. Music. Jeg og Hanne har det veldig fint i vår lille hule.

Olav er her av og til og hjelper oss med tekniske ting, som å vri på en tekniskting, sånn at oppvaskmaskinen virker igjen. Eller finner ut at det er krisetilstander i ganga og at vi må gjøre noe fort. Jeg har bare prøvd å overbevise meg selv hver eneste morgen at i dag er det nok minst 28 grader mindre varmt enn det var i går. Eller i dag svetter jeg ikke to og en halv liter på de 4 og n halv meterne som ganga er. Men nå er Olav her, så dette ordner vi. Fjernkontrollen er ikke min bestevenn. Så fingrene foran øynene når noe er litt skummelt og Hanne er for langt borte til å trykke på fjernkontrollen for meg, funker foreløpig bra.

Studiet er i gang. Allmennlærer med musikk. Høgskolen. Selv om jeg ranker 180 centimeter over bakken, betyr det ikke at jeg er så veldig høy i hatten for det (om). Nytt. Skummelt. Spennende. Tror jeg er klar. Gitartime. Sopranblokkfløyte. Drama. Dans. Tekstkunnskap. Mutlig kommunikasjon. It`s learning. Alt til sin tid.

Bergen. Lyngdal. Bergen. Thailand. Og så nå, Bergen -Bergen. Endelig er jeg og Andreas på samme plass. Trekker inn samme regnfulle og friske luft. Kan spise samme kebab. Kan gå sammen. Trene sammen. Lage middag sammen. Besøk. Være sammen. Det er nytt. Nå er det ikke avstand lenger. Kun inn til byen på 12 min. Litt buss og litt gange. Så er jeg der. Eller så kan ha ta med seg Borgny (hans kjære hvite Vespa) og komme ut til meg. Han studerer medisin. Trener to ganger til dagen. Og i tillegg har han lille, uskyldige meg som aldri maser, aldri har mensen og alltid er blid og fornøyd ;) Han er flink!

Savner mamma, pappa, Marthe, Håvard, Joachim, ja, alle dere der hjemme i de Sørlandske trakter. Takk og lov for Brunstad på Skarefjellet og Bruserudz i Eidsvåg. Men jeg er kjempegira på besøk og kos. www.norvegian.no har billige flybilletter fra Sola, hvis du er tidlig ute. Sørvestexpressen er heller ikke ram på studentprisen. Så det er overkommelig. Hvis dere savner meg og bare er litt gira på å se vår lille hule som kicker ass! WELCOME ♥

Heimatt

2009-04-21T12:36:00.000-07:00

Nå er jeg hjemme. Rart. Deilig. Utfordrende. Spennende. Og plutselig nytt.
Hald er en god plass å være. Venner i samme situasjon. Dele. Tenke.

Jeg har reist fra så masse vakkert...

Men så har jeg kommet hjem til masse vakkert og.

Takknemlig.

MAGAN!!

2009-04-06T13:30:00.000-07:00

MAGAAN. Nå setter jeg meg snart på flyet hjem. For en tanke. Jeg sitter igjen med mange ord, og jeg som ikke er god med ord en gang. Å komme til et totalt fremmed land. LANGT hjemmefra. Være her over seks måneder. Blir proppafull. Av inntrykk. Tanker. Ordene er her inni hodet mitt en plass, men det er vanskelig å få dem ned. Bilder sier mye. Om ikke det er tusen ord jeg har oppi hodet, er det mange nok til å la dem ruge seg litt der oppe. La ordene gro og minnene vokse. Det er lett å glemme når målet plutselig er nådd. Tiden flyr. I`m heading home. Det skal bli godt, trygt, litt kaldt, etterlengtet, rart, uvirkelig og forhåpentligvis masse god mat og kjærleik. Jeg er takknemlig for alt jeg har fått, og for det lille jeg håper jeg har fått gitt.

Sister, sister, brottah from another mother. Moro!

Bownus, vår herlige nye venn

Nydelig Sim, vår mor i Thailand

Og khun påå (som betyr pappa) i Thailand

Girlsa. Åm, Boa, Faa og Bok

Som Hanne skriver er denne gelèn
altså special made for oss som avskjedsgave. Mmm

Kule engelskelever på arbeidsplassen
sin bak kyllingdisken på morgenmarkedet

Hanne, Lek, Somchai og meg utenfor huset siste kveld. Sukk

Noe av det jeg kommer til å savne:

-Khaoniaw (sticky rice- klissete ris)
-Somtam (papayasalat)
-Mocca Frappe (goodmook*)
-Creppe (Mr. Crap)
-Tuk tuk (Tjokkebollefeiten - vår private tuktuk sjåfør)
-Og alle de fantastiske menneskene og alle vennene jeg har fått i Thailands perle: Mukdahan

Noe av det jeg gleder meg til:

-Mamma`s pizza
-Pinnekjøtt og julebrus
-SMÅGODT
-Knekkebrød og melk
-Vann fra springen
-Mislykka sjokoladekake
-Joggetur på Sørlandets perle: Fleseland
-Og treffe alle mine kjære, savna og deilige mennesker hjemme

Goodbye

2009-03-29T10:08:00.000-07:00

Today I`m purple

2009-03-19T09:38:00.000-07:00

Today I`m purple.
Today I`m sad.
Today I`m happy.
Today I`m purple.

I`m soon at the end of my stay in Thailand.
I`m soon going to meet my loved once again.
I`m soon going to leave my loved once here.
I`m soon going home.

Maan.
I`ll miss this.
I`ll miss them.
I`ll miss the land of SMILE.

Mixed feelings.
Both sad
and happy.

Today I`m purple.

Little monkey made the day

2009-03-10T01:35:00.000-07:00

I have a dream. I want to smile. Whereever I am.
Last Saturday a sweet little girl came toghether
with her big sister to our englishclass in church.
Same clothes. Same haircut. Same skin.
They`ve never been there before.
The sweet little girl`s name is Ling.
In thai it means monkey.
First she was shy. Like every thai.
Then she became safe. She started smiling.
And she didn`t stop.
She jumped into my arms. She laughed.
Wanted me to fix her hair, cause it just fell down.
She smiled.
Next day I met her again. In church.
She was still smiling. She jumped into my arms again.
A sweet little girl.
A little monkey made the day.
I smiled. I`m smiling.

♥

My vacation

2009-03-04T01:04:00.000-08:00

Avkopling

Spenning

Nytt

Lenge siden

Bangkok

Støy

Slum - besøk

Gjensyn

Koh Samed

Saltvann

Snorkling

Lemonshake

Antiperm

McDonalds

Solbrent

Hjem til Mook*

Herlig med besøk

--------

Dagens trim

2009-02-23T21:39:00.000-08:00

Her om dagen hadde jeg utrolig nok litt ekstra overskudd og energi.
På vei hjem så jeg noen gutter spille fotball på banen ved skolen vi bor i nærheten av.
Kanskje jeg fikk lov å være med dem å spille litt.
Tok med meg ei vannflaske, et kamera og på med joggesko og gikk en tur i nabolaget.
Det endte med en herlig og morsom liten opplevelse.

Jeg hørte musikk og roping. Så så jeg flere damer som stod og trippet fram og tilbake og viftet med armene i lufta. Det var dagens aerobic - time med instruktør. Damene hadde nok en gjennomssnittalder på 50. Jeg storkoste meg. Og de lo godt når instruktøren måtte komme ned til meg for å vise hvordan jeg skulle utføre hoftebevegelsen riktig. Om ikke jeg ble helten, ville de i hvertfall jeg skulle ta med meg en venn og komme igjen.

Et glimt i hverdagen.

Hun med orange blomstrete topp lo mest. Hadde hun sett dette vet jeg ikke hvem som hadde ledd mest.

PS. Prøvde å bli med guttene å spille fotball. Men før jeg hadde kommet bort til banen, var nesten alle bortevekk. Sjenerte og flaue. Jeg måtte jo nesten ta noen skudd på mål når jeg først hadde kommet bort. Pinlig. De spilte barbeint, jeg med sko. Trodde min karriere som høyre midt på pikelaget til Lyngdal Idrettslag hadde lagt litt bedre spor enn det...

Say CHEESE!!

2009-02-15T05:22:00.000-08:00

Herlig, ekte og tannløst smil.
Smil.
Et smil kan gjøre så mye.
Smil.
Et smil er viktig.

Smil.

One of our goals - Check!!

2009-02-04T23:49:00.000-08:00

Før vi ankom Mukdahan eller Mukda, Mukdis, Muk, Mook eller hva du vil kalle det, ante vi ikke at kafeen som var blitt skrytt så opp i skyene, virkelig VAR så oppi skyene!

For en plass! Vi er nå kommet til buddies - stadiet, er på fornavn og har en særdeles god tone med de ansatte, og trives utmerket godt med det!

Her har vi vår faste sofa. Av med skoa. Vi drikker alltid det samme. I dag prøvde jeg forresten noe nytt, blåbær smoothie. Favoritt nr 2. etter Moccha Frappe!

Kaffeen har ALT den trenger! Og den har alt mulig og tilby: digg musikk i bossa - style, fretex - stil, hippe t-skjorter, vanlig do, internett, bøker og blader fra hele verden, vaffel, sykkel til utleie (for dem som ikke har en blå-jalla-plastikk-sykkel med kurv) avslappende og god stemning, vifter, stikkkontakter, postkort, ja, alt man kan tenke seg.

Vi hadde et mål om å komme på nett med goodmook* og folkene her. Det har vi faktisk klart! Og det er vi storfornøyde med!

Nå må jeg gå. Vi ble nettop bedt på middag her. Skikkelig thaimat, stekt griseskinn og (papayasalat) med fisk (hel), blåskjell og chilli chilli chilli og alt "spiselig" oppi. Puh.

Takk til goodmook* for å lyse opp dager og gjøre livet abroad lettere for to blaude sørlandsberter..

Thoughts

2009-02-01T04:59:00.000-08:00

Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive om på en blogg som dette.
Er det lenge siden man har skrevet, så blir man litt stressa og leter febrilsk etter noe å publisere på bloggen. Og man vil ikke skuffe alle de ivrige følgene rundt i verden som stadig er innom for å se om Cecilie har noe nytt og dele. Muligens en innbilsk, men en håpefull tanke.

Jeg har nå kommet over den febrilske tilstanden og stresset litt ned. Og velger å dele noe. Noe jeg har tenkt litt over.

I dag har jeg vært i kirka. Kirka hørtes litt trist ut, er enig i det. Men jeg har tenkt på noe. Som regel sitter jeg igjen med overskudd etter å ha vært i kirka. Som regel er hodet løftet når jeg har vært i kirka. Som regel smiler jeg når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å synge når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å snakke med mennesker jeg møter når jeg har vært i kirka. Å være i kirka byr på utfordringer. Vi trenger flere med på veien. Og alle er vi er vi disipler, hver på vår måte.

Vi har ALLE noe vi kan bidra med. Det handler ikke om å få med flest. Det handler ikke om å være best. Det handler om å åpne øynene, og benytte mulighetene man får.

Vi har startet opp RAHKKIILA(KRIK/CHRISC). Det har vært en kjempestart! Og når vi samles har vi det knallmoro sammen. Ingen av oss er verdensmestere. Noen liker ikke ballsport. Andre elsker å leke. Noen blir runddriblet. Andre ler seg halvt i hjel. Vi er samlet. Vi har det kjekt. Folk fra parken kommer bort, og vil være med. Etter RAHKIILA er stemningen høy. Varme, slitne, men glade ungdommer vender nesa hjemover. Det skaper inspirasjon og motivasjon.

I dag var jeg og Hanne med på søndagsskolen. Kjempestor barneflokk. Vi har lært dem Walk, walk, walk. Walking in the light, med bevegelser til. Og sang for resten av menigheten i slutten av Gudstjenesten. En herlig gjeng med barn. Samlet. Klapper. Stumler fram noen engelske ord. Smiler. Vi tuller og leker. Det gir inspirasjon og motiavsjon.

Jeg og Soil, en gutt i kirka, har begynt å synge litt sammen etter kirka. Han spiller utrolig bra gitar. Men får ikke vist hva han kan ved å spille til allsangen i kirka, hvor hele menigheten synger i hver sin egen dur. Han har øvd på noen engelske lovsanger. Vi synger litt på thai og litt på engelsk. I dag kom flere og satt seg i en ring sammen med oss og sang. Det var flott. Det fyller på med inspirasjon og motivasjon.

Det er bare noe jeg har tenkt litt over..

Soil

Noen av jentene under andakten på Rahkkiila

Godt å være tilbake i Mook

2009-01-17T03:10:00.000-08:00

Det er en god følelse. Å kunne si at det er godt å være tilbake. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg gleder meg til tiden framover. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg kommer til savne Mukdahan og folkene her. Å mene det.

Som jeg har sagt så mange ganger på denne bloggen, så er jeg veldig heldig som har denne muligheten. Treffe så mange flotte folk. Se et annerledes liv. Bli utfordret. Lære. Se. Oppleve.

Jeg og Hanne ble syke etter Infield. Var litt kjipt. Men vi er veldig flinke til å synes synd på oss selv når vi ligger i hver sin seng, verker og løper inn og ut på do, ser på film, får salte chips og brus og loffbrød levert på døra, forteller flauser, sover, bare ligger under hver sin dyne og syter. Men vi er mye bedre nå. Og har hatt en flott uke tross sykdom og litt kleine hoder.

En flott dag på jobb i dag. Alltid spennende å komme til kirka på lørdager og andre dager vi underviser. Hvor mange kommer? Er det noen nye? Kommer det noen i det hele tatt? I dag var det mange flotte og lærevillige barn som satt klare når vi kom i tuktuken. Dagens tema: Fruit. One banana. Two bananaSSSSS. Og gjett om de drog på s`en. Vi lærte dem sang og lekte. Mange herlige smil og hjertelig latter. Slike dager er viktige og betyr masse.

Det er en god følelse å føle seg hjemme og velkommen i et fremmed og annerledes land.
Det er en god følelse å savne hjem, savne Norge og folkene, men tross det, kunne nyte tiden her.
Det er en god følelse å høre barna rope Faa and Som, når vi går forbi skolen i friminuttet.
Det er ikke fullt så god følelse å høre dem rope: Go home. Men så vet vi at det er den lille engelsken de kan. Og forhåpentligvis kan vår lille erfaring som engelsklærere bety noe for barna som vokser opp i en by der mangelen på engelskkunnskap er stor, både hos små og store.

Hanne med vasken på sykkelen, Ingvil med vasken på hodet,
Somchai på mopeden og bondegården i bakgrunnen. Flott gjeng!!

Noen barn nede i gata. Tenk at en fahrang vil stoppe opp å ta bilder!
De løp etter meg.. Så moro å bli tatt bilder av. Pepsiiii

Hanne på skattejakt med misjonærbarna. Stor stas. Men noen
hunder hadde desverre funnet skattet før oss. Så Kaptein Sabeltanns
høyre hånd måtte trå til, mens barna ble ledet på "ville veier"..

Kanskje det lille vi gjør, er viktig? Som Agnar sier: Det er ikke sikkert dere får se frukten av arbeidet deres mens dere er her, men det dere gjør er viktig og frukter plantes.

INFIELD

2009-01-11T01:58:00.000-08:00

Godt nyttår godtfolk!

Vi har nettopp kommet hjem fra Infield-kurs og visum-tur i Laos.
Her kommer litt fra turen i korte trekk.

LAOS. Fjell. VANN. God mat. Norsk sjokolade. Tubing. Bibeltimer. BRA undervisning.
Dele opplevelser. Gi hverandre råd. Hente inspirasjon og motivasjon til å stå på videre.
Sol. Turer. Sightseeing. Slenge seg i slynge langt langt oppi lufta og ned i vannet (KICK)
Grotter. Vandre over elva. Jogge på slippers. God mat! Friends visning på resturanter.
Gode samtaler. Internettfri. Lovsang. God mat. Hårete og skittent hotell. Pizza med egg.
Bade. Gå, gå, gå. Fjellbestigning. Godt å møte andre HALD-studenter. Team-Asia.
Gode lærere. Strekke seg mot nye mål.
Klar for å gi jernet.

Tiden går så fort...

TAKK for et flott Infield-kurs!

Some glimpses from my life these days...

2008-12-29T11:51:00.000-08:00

White&Green-team!Pyntet til juleaften. Palmer og posing i hagen!

H og Kristin på Koh Samed! Ingvil "skyller" julevasken

Maria og Ingvil i stasen! Kaja med et smil på lur

Marte gir alt i et herlig smil! Elias gir meg gjerne et smil

Mildred har en flott juleandakt

Julespill i barnehagen av misjonærbarna

En annerledes jul, og en annerledes nisse...

En spesiell takk til misjonærene som har gjort julen

i Thailand minnerik og flott!

Takk for mange smil!

Takk til dere hjemme for gaver og hilsener!

Takk til Hanne som fortsatt er en flott teammate!
Takk til Agnar som godkjente oppgaven min! Hehe..

PS: Jeg og Andreas har vært sammen 1år! Jeg er stolt! Lovely ♥

Go tell it on the mountains..

2008-12-29T11:08:00.000-08:00

Over the hills
And everywhere
GO, tell it on the mountains
that Jesus Christ is born.

Sabla vanskelig å gå. Go!
Selv om jeg nå har valgt å gå til Thailand,
er det ikke lett å gå.

Gå, og fortelle..

Rart å la tanke komme innover en,
Jesus ble født.
Han ble født
for å frelse oss.

Det er livsviktig!
Hvorfor er jeg så redd?
Redd for å fortelle..

Jeg er bare et menneske..

Å kunne glede seg.
Smile. Ha det godt.
Gi et smil. Få et smil.
Være takknemlig for alt jeg har.
Både her i Thailand og hjemme i Norge.

Det er også viktig.

Jeg kan ikke gjøre mye i meg selv..
Jeg kan ikke fatte at vi har en Gud som elsker oss alle SÅ høyt.

Ufattelig.

Julen er en tid for ettertanke.
En tid for takknemlighet.
En tid for å glede andre.
En tid for å glede seg sammen med andre.
Takk, Gud. For alt Du er.
Alt Du er, selv om jeg forstår så sabla lite..

Takk for julen.
Takk.

Jeg er så heldig:

| SUKSAN WAN CHRISTMAS |

2008-12-22T22:18:00.000-08:00

"... Then the angel said to them;
Do not be afraid, for behold,
I bring you good tidings
of great joy
which will be to all people...

........ " For there is born to you this day
in the city of David
A SAVIOUR
who is Christ the Lord.

Glory to God in the highest
And peace on earth,
goodwill to men.

.. Then the shepherds returned,
glorifying and praising God
for all the things they had heard
and seen
as it was told them.. "

Luke : 2

Jul i år blir en annerledes jul.
En jul borte fra tradisjoner. Snø. Familie. Kjæreste.
Jeg tror det er viktig.
Jeg tror det er bra.
Jeg skal kose meg.

Jeg er takknemlig.
Jeg er heldig.

Guds velsignelse, ro og godhet ønsker jeg dere alle. Varm og god juleklem fra Thailand.

Englishcamp med stor E!

2008-12-14T03:45:00.000-08:00

Jeg og mitt høyre bein her i Thailand, Frøken Alfsen, har vært 4 dager i Phitbun!
Phitbun er en liten, fattig, ganske øde, men veldig koselig by, 3 timer fra Mukdahan.

Her var vi lærere på engelskleir for over 150 barn i 10-12 års alderen. Fryd!

Vi ble tatt i mot som helter. Følte oss som Mette Marit og Kronpris Haakon.

Jeg underviste om My family (Khropkrua khong chan) om og om igjen. 6 ganger tilsammen!

Vi lærte dem flere sanger og danser som: Funky Chicken, A ramsam sam (sikker vinner) Tatuttatei, We wish you a merry Christmas og Så går vi rundt om en enerbærbusk - busk. Vi gikk rundt juletreet og lærte sikkert 200 mennesker hvordan det skal gjøres. Så gjør vi så når til kirken vi går. Så gjør vi så når vi hjem igjen vi går. Busk - Hopp!

De viste oss thaiboxing og tradisjonell thaidans. Jammen fikk vi prøvd oss vi og!

Jeg fikk smakt ekkel geleaktig rå fisk og en saus som både lukte og smakte KU-bæsj!!!

Et rørende farvel: Alle elevene stilte seg opp på hver sin side av veien. Så sang de: Goodbye teacher. Goodbye my friend. We meet again. See you later. Så sprang vi gjennom og tok HIGH FIVE (eller thai-five om du vil)

Dagene skapte motvasjon og inspirasjon til å stå på videre. Vi er heldige...

This is how it goes...

2008-12-05T01:10:00.000-08:00

STJERNA er på plass...

Vårt lille - Afrika...

Noen av de herlige misjonærbarna..

Vakre små jenter med bein i nesa langs Mekong - elva...

Hanne har fått rosa silke truser i kalenderen..

Vi har pyntet til jul. Hjemme og i kirka.
Vi er klar for jul. JALLA - jul. Med stor J!! Rosa. Glitter.

Her svetter vi litt. Fryser litt. SAVNER. Jobber. Skriver oppgave.
Drikker tynn kaffe. Sykler fra skumle små hunder som knurrer. Spiser kleberis.
Drikker masse vann.

Hører på julemusikk..

Av og til...

2008-11-26T02:19:00.000-08:00

Av og til...
Av og til er jeg ensom.
Nå akkurat nå, er jeg litt ensom.

Postkassa er så tom.
Av og til har jeg lyst på post.
Nå akkurat nå, har jeg lyst på post.

MUKDAnytt

2008-11-25T00:22:00.000-08:00

Sitter i solsteiken og svetter på kirketrappa før man går inn å setter seg til å lager julekort i seks-syv timer.

Har engelskundervisning for alt fra 4 til over 50 år. I like red. Not: I like led. RED. Head. Shoulders. Cheeks to clap on. Leker rød og grønt lys. Led. Gleen. Ber Fader Vår sammen. You are good students. Thank you, teacher. See you next week. Prøver å skrive klokkeslettet på tavla slik at de skal se når undervisningen faktisk begynner. De kommer når de kommer. Tar livet som det faller seg.

Vi spiser på gulvet. Utrolig vanskelig å finne en god sitte-spise-stilling og ikke vise fotsålen. (Det er krise, samme som å vise finger`n i Norge) Digger sticky-rice og somtham. Somtham er papaya-salat med masse chilli. Å kjenne tårene presse på. Sterke greier. Avkjøler tunga på risen.

Deilig å henge på Good Mook. Drikke mocha-frappechino. Slenge beina akkurat hvor man vil.

Vi har begynt å sykle. Kjempemoro. Thaiene tror nok ikke vi kan sykle. Men det kan vi. Selv om det kanskje ser litt rart ut. Hanne og jeg har helt like sykler. Knallblå. Skikkelig jalla. Med kurv og deilig pute å sitte bak på. Hanne`s er på reperasjon. Den ville ikke mer. Men da kan hun bare sitte bakpå den deilige puta på min sykkel, så sykler jeg..
Vi sykler rundt. Synger: Så tar vi sporvognen som går til himmelen…

Doene tetter seg ikke så ofte lenger. Utrolig. Vasken henger i en tynn tråd. Dyna klør. De bruker ikke dynetrekk her.

Hundene i gata er ikke så skumle lenger. De ser pjuskete ut. Ikke like rare som vannbøflene. Men lager desto mer lyd. Intense klagesanger hele natta lang.

Myggene er ivrige. Hanne er den verste av dem alle. Vi har vært med hverandre hver eneste dag siden vi kom. Minus ett par timer. Det funker fett. Dreamteam.

Vi har fått erfare at sola i Mukdahan brenner godt den og. Frister å kjøpe body-lotion med whitening effekt. Sånn som thaiene bruker. Men, nei, det er litt av sjarmen. To røde tomater gikk over en vei..

HANNE (Som) i vårt lille- Afrika. Mukdahan.

Flinke og smilende engelskelever..

Vår hittil yngste elev. Suay = Nydelig

NMS Sport Day. Liv og røre. Herlig gjeng!

Fet moped. Måtte bare ha den med. Heia Manu!

PS: Må bare henvise til Hanne`s blogg, om vasking. Legg merke til at Hanne har samme t-shirt på alle bildene. Vi MÅ ta oss mindre høytidelig her oppe. Slik er det bare. Svette klær henges opp til tørk. MMM..

PEACE out folks!

Mamma, jeg vasker klærne mine selv. For hånd!!!

2008-11-24T22:47:00.000-08:00

Her er min erfaring, som jeg vil dele med dere. Sier bare: COPYRIGHT ©

1. Ta lunket vann fra dusjen oppi en stor balje
2. Så fylle vannkokeren med kaldt vann fra springen og koke det
3. Deretter pøse på med thai-vaskemiddel oppi balja
4. Klærne legges oppi. Digg å se at det ryker fra det varme vannet..
5. Så er det skrubbetid. Bruker sånne små koselige skrubbebørster
6. Skylling. Skylle skylle skylle (i kaldt vann) for å få bort alt det overflødige vaskemiddelet.
- Skyllingen foregår på kjøkkenet, som er plassert ute bak huset.

7. Så er den siste utfordringen å finne noe å henge klærne opp til å tørke på

- Forrige gang: En gammel bambuskost og et gammelt rør som jeg la på skrå på skilleveggen bak huset og hang noen blå kleshengere med klærne på.

- Sokkene og undertøyet fikk tørke bak huset, på en gammel sengegrind som jeg fant på lageret til NMS som er i huset vårt. (Kjekt å ha : )
Lenge siden det har blitt så rent. Første gang jeg vasket med varmt vann fra vannkokeren. Genialt!

Sang på hjertet...

2008-11-14T02:07:00.000-08:00

Do they see Jesus in me?

Is the face that I see in the mirror the one I want others to see
Do I show in the way that I walk in my life
The love that You've given to me
My heart's desire is to be like You
In all that I do, all I am

Do they see Jesus In Me
Do they recognize Your face
Do I communicate Your love, and Your grace
Do I reflect who You are
In the way I choose to be
Do they see Jesus In Me

It's amazing that you'd ever use me
But use me the way You will
Help me to hold out a heart of compassionate grace
A heart that You're spirit fills
May I show forgiveness and mercy
The same way You've shown it to me

Now I want to show all the world who You are
The reason I live and breathe
So You'll be the One that they see
When they see me

Denne sangen har blitt veldig spesiell for meg.
Sangen passer for oss alle som ønsker å bety noe for de man møter.
Her i Thailand har jeg fått og vet jeg kommer til å få bruk for denne sangen.
I et land der språk forståelse og kommunikasjon er begrenset, har man et ønske om å vise dem Guds kjærlighet bare med å være den man er.
Last ned sangen og se godt på teksten.
Joy Williams - Do they see Jesus in me?

MUKDAHAN - I`m in!!

2008-11-09T06:24:00.000-08:00

Goodbye Bangkok. Hello Mukdahan!

Tidlig i går ankom jeg og Hanne Mukdahan-city! Ble hentet på busstasjonen av Ingvil (som vi skal bo sammen med i huset vårt) og mannen til ei av e norske misjonærene som hadde vært utfor en mopedulykke dagen før. Han hadde krasjet skikkelig med en hund. Men han likte ikke å bruke hjelm, så sånn var det med den saken.

Vi har nå fått landet litt i huset (eller en leilighet bør jeg vel kalle det) som blir vårt de neste månedene. Har hengt opp masse masse bilder på veggene som i utgangspunktet var veldig hvite og kjedelige. Så nå begynner det å bli litt koselig. Med første øyekast kan leiligheten se veldig flott og moderne ut. Men ser man to ganger så blir en del av det kule og flotte snudd til mer ekte jalla kan man si. Vi er så heldige som har to doer. Vi kom som sagt i går. I dag er begge tette. Så vi må få tak i noen vaktmestergutter. De er her visst støtt og stadig. Ikke så rart når vi nordmenn foretrekker dopapir og ikke rompespyler.

I dag har vi vært i kirken. God blanding av norske, thaier, små, store, unge,eldre, gamle, rene og sure toner. Vi ble kjempe godt tatt i mot. Jeg og Hanne ble presentert for menigheten og fikk hver vår vakre blomsterbukett og hvert sitt beige/brune heklet sjerf rundt halsen. Skulle tro vi kom direkte hjem fra OL og hadde tatt gullmedalje. Godt å bli bedd for og velsignet av mennesker som virkelig er glad for at vi er her, og setter pris på at vi ønsker å være med dem her i Mukdahan.

I går tidlig kom Eirin, misjonær og hennes datter Kaja, på besøk. De ville bare si hei og ønske oss velkommen. Hun sa hun ikke hadde blomster med, men tok likesågodt med seg et hjemmebakt brød!! Åå.

Ellers har vi fått timeplan fram til jul. Den innebærer blant annet engelskundervisning, oppdrag med Sim (som kan bli veldig spennende, som fengselbesøk) sang med Eirin i kirken og rundt. Så har vi fått æren å bli med å starte opp KRIK i Mukdahan. Så vi har masse spennende foran oss.
Trafikken går rolige her. Lufta er betraktelig renere her. Sola skinner gjennom. Vi svetter ikke like mye. Froksen i vinduet på doen har forsvunnet. Firfirslene lager litt koselige fuglekvittrelyder. Kjøkkenet bak huset er klar for å bli litt mer utslitt. Tom&Jerry sengetøyet mitt er finere enn Hannes Ole Brumm-sett. Lady-boy konkurransen borti gata er ferdig. Hundene er overraskende rolige, enn så lenge. Palmene utenfor vinduet vifter flott og pent i den deilige stille vinden.

Akkurat nå er det bare deilig å ligge i senga, høre på musikk, ta en dag om gangen, slappe av og lade opp til å gå på GOOD MOOK som er Mukdahans stolthet. Dette kommer til å bli vår stam-kafè. Der har de smoothie, iskaffe mocha og masse digg. Gammel fretex-stil. Vanlig do. Og internett. Starbucks kan bare gå å legge seg, for Good Mook eier gata...

Mukdahan er mye mindre enn Bangkok. Akkurat nå nyter jeg det. Og satser på at Mukdahan er midt i blinken for meg.

Goodbye Bangkok - Hello Mukdahan!!

2008-11-09T03:57:00.000-08:00

Siste dager i Bangkok - "KRUNGTEEP"

Siste skoledag på Thai-skolen

Avskjed med Katee og Bethany (våre nye venner fra Canada)

Høljregn, lyn, torden og miniflom i byen

Ferdig pakka..

Mukdahan next...

MEMORIES

2008-11-03T05:59:00.000-08:00

Min siste uke i Bangkok er i gang. Følelsene er blandet. Blir rart å reise fra det vi har fått her. Det vi opplever her. Det vår hverdag er her i Bangkok. Samtidig. Det blir deilig å legge fra seg turisten. Reise dit jeg skal være resten av mitt opphold i Smilets land. Starte livet som thai, så langt det er mulig. Begynne på det jeg er her for. Få en tilhørighet. Oppgaver. Venner. Treffe misjonærene. Få prøvd ut hunde-skremmeren som vi har insvestert i til our own safety.

Men nå, nå må jeg leve her i Bangkok de siste dagene som er igjen. Spise is og kaffemochafrappechino. Henge med våre kanadiske venner. Ta motosykkeltaxi, mens det enda er et kick.(I Mukdahan er trafikken betraktelig mye treigere.) Svette og drikke masse vann. Se det siste av Bangkok, selv om byen blir større for hver dag som går.

Jeg er heldig! Og takknemlig. Og spent!

Frokost utenfor skolen: Sticky rice og pork fra gata. Namm

En skikkelig feit hund som bare ligger der..

Girls night out. Hanne, Silje og jeg sammen med våre to nye

venninner fra Canada. 3D - tegnefilm. Feet!

Silje pooser foran en kul vegg med Kao Saan Road, Halloween-night.

En diger øgle som lå å koste seg seg i et tre i Lumpini-parken vi hadde

søndagstur i. La dette bildet spesielt ut til min lillebror, Håvard, som er oppslukt i alt som

kalles dyr. Og, ja, Håvard, det er masse palmer her :)

Ønsker dere alle en flott uke. Legg gjerne igjen kommentarer, så vet jeg at folk følger med..

God bless.

IMPULS Mukdahan 08

2008-11-01T11:43:00.000-07:00

Flere år på rad har en stor gjeng med ungdommer fra Lyngdal Misjonskirke sammen med noen herlige ledere som Marilyn Paus, Tore Mersland, Stanley Bye, Andreas Vatland og Jan Terje Rottem, tatt buss til Stavanger. Vi skal på IMPULS. En helg i slutten av januar eller begynnelsen av februar. Stedet er IMI-kirka. Her møter vi mange mange andre ungdommer fra hele Norge. Vi samles. Vi har noe til felles. Helgen består av å treffe masse folk, hilse på kjente og blir kjent med nye, gå på møter, synge lovsang på norsk, seminarer, lite soving, spise bagutter, sitte i kaffeen, sitte på gulvet, kunne kjøpe Impuls-suvernier, være sammen med andre kristne. Etter en slik helg har man ofte en klump i magen når man kjører tilbake til Lyngdal. Man vet at man skal hjem til vanlig skole. Der mange ikke er kristne. Der man ikke har det viktigste til felles. Tilbake til hverdagen. Hvor mange ikke har møtt Jesus. Man skulle så gjerne ønske at til neste Impuls hadde man med seg mange nye. Nye som ønsker å få noe nytt til felles.

For første gang i historien var det 17-19 oktober Impuls i Thailand. I en liten by i nord-øst. Mukdahan. Fantastiske norske misjonærer og flere ledere fra Thailand og Laos og en flott gjeng fra Impuls-teamet i Stavanger var kommet ned til Mukdahan for å arrangere en Impuls-festival. Rekord på nordmenn i Mukdahan på samme tid. Nesten 60 nordmenn. Hvite. Norske og thaier. Sammen. Farger. Fargerikt.

Vi reiste sammen en gjeng fra Bangkok og området. 10 timer på buss. På natta. Ungdommer i alle aldre. Herlige ledere som Joke, Naan og Tuang Tuang var med oss. Stedet er et stort område med en hall, en lederkafè, to spisesaler, en rekke stådoer, EN "vanlig" sittedo (som naturlig nok ble tett i løpet av helgen), og en resort der deltagerne sov. En plass utenfor Mukdahan sentrum. Mange thaier. Mange norske. Vi samles. Vi hadde noe til felles. Helgen besto av å hilse på kjente, bli kjent med nye, gå på møter, synge lovsang på engelsk og thai samtidig, seminarer, lite soving, spise hotchilli mat, drikke fersk fruktshake, sitte på gulvet, kunne kjøpe typiske thaiskjerf og thaisjal, være sammen med andre kristne. Etter en slik helg har man en klump i magen når man kjører tilbake til Bangkok. Man vet at mange av de norske skal tilbake til Norge. Vi skulle tilbake til Bangkok og turist-tilværelsen. Der hvor buddismen står høyest. Hvor mennesker ikke har hørt om Jesus. Neste Impuls håper jeg at mange nye kan komme. Nye som ønsker å få noe nytt til felles.

IMPULS Mukdahan 08 var et vellykket. Mange tok i mot Jesus. Mange opplevde Guds nærvær. Mange kom til forbønn. Mange sang. Mange smilte. Vi kom sammen. Vi hadde noe til felles. Norge og Thailand. Så forskjellig, men samtidig så likt.

Gutta som KAN poose..

.. gutta som tror de kan poose..

: Oppmerksomhet fikk de i hvertfall..

Misjonær Eirin og ei thaidame som var forsangere

Vår kontaktperson Joke. Steike fine gardine!

Tuang Tuang (Tingeling) og Naan

(Elever på Hald 07/08)

Jeg og Hanne møtte Sim, en fantastisk dame som vi skal

jobbe masse sammen med i Mukdahan.

Lovsang på engelsk og thai samtidig.

OBS!!

2008-10-25T12:21:00.000-07:00

Vil bare informere om at jeg har 3 nye innlegg på bloggen. Så husk å få med dere alt.
Skal prøve å blogge fra Impuls-festivalen så fort jeg får tid, men disse 3 får holde for en liten stund.

Enjoy :)

Siste tur langs kysten og siste bad i saltvann på lenge lenge....

2008-10-25T11:12:00.001-07:00

I helga var Hanne, Silje, Else, Mari og jeg sammen med to canadiske jenter som vi er blitt venner med fra thaiskolen, på Koh Samet. Koh Samet er en øy på ca. 10km som ligger omtrent en time fra Hua Hin som er 3 timer fra Bangkok, med buss.
Vi fant ut at nå, mens vi har sjansen, og språkkurset enda pågår, og vi hadde fri en langhelg, så reiser vi 7 jenter på tur. Etter råd fra både norske og thailandske kontaktpersoner, som sier vi bør oppleve og se så masse av Thailand nå, før vi begynner praksisperioden sånn på skikkelig. Thailand er så stort, og det er så mye å se og oppleve, at har vi sjansen må vi gripe den. Vi var litt i tvil, men valgte å bli med, og det angrer vi ikke på.
Det var skikkelig godt å komme litt bort fra all eksos, tuting og kjøring og bare kunne slappe av og lade batteriene til siste innspurt med thai-undervisning.

Dette er noe av det vi opplevde i helgen:

· Sove 7 jenter første natt i 4 senger, siste natt i 2 senger!
· Løpe på krittkvit sand som føltes som mel når du tråkket på den.
· Høre bølger plaske innover stranden.
· Se jentefilm på pc`en i senga på kvelden.
· Knekke ei av de to sengene siste natta, men Mari fikk fikset den før vi sjekket ut..

· Vi var på en lang båttur med sightseeing innom 4 andre små øyer
· Vi snorklet
· Vi solte oss
· Vi spiste Roti (deilig pannekake som selges på stranda, med melk, sukker og sjokolade og lignende)
· Bade i pisselunka vann
· Fikk mange myggstikk
· Intens solkremsmøring
· Vandre langs stranda på kvelden å høre musikk, se masse lys og raketter
· Brenne oss på brennmaneter
· Drikke fruktshake
· Mate haier og skilpadder
· Sove blant firfisler og maur (som vi bare må venne oss til)
· Ta båten hjemover i storm og 2 meter høye bølger
· For så å komme tilbake til Bangkok, ta en taxi som vi ikke vet om taximannen snakket thai eller engelsk eller noen av delene, men som brakte oss trygt ”hjem” til vårt foreløpige hjem..

Konklusjon: Helgen var innholdsrik og viktig. Innholdsrik fordi vi får mange minner, ble bedre kjent med hverandre, opplevde spennende og morsomme ting. Viktig fordi det å kunne samle litt energi, la kroppen få slappe litt av og lade batteriene trengs når man skal leve i en intens og stor storby, gå på skole 5 dager i uka, lære et helt nytt språk og i tillegg prøve å passe inn i et totalt fremmed, annerledes og utfordrende land, som Thailand er. Vi vet at vi har masse å lære og mye i vente, da kan denne helgen gi oss et ekstra giv til å gå på videre!

På badetur med noen fantastiske barn - fra slummen..

2008-10-25T10:00:00.000-07:00

De som kjenner meg godt, eller du trenger kanskje ikke kjenne meg så godt for å vite at jeg er utrolig glad i bade. Om sommeren kan jeg bare ligge i vannet. Under vann. Hoppe. Dykke. Bare plaske og nyte følelsen av å kjenne vannet mellom fingrene og tåsene.

Forrige uke var jeg så heldig å få lov å bli med som leder sammen med Hanne, Else, Silje, Mari, Arne (Ørne, som thaiene kaller han for, han er misjonær her i Bangkok sammen med kone og 2 små jenter) og en kul prest fra Immanuel kirken og en barnehagetante i Home of Praise (barnehagen i slummen)
Vi hadde med oss omtrent 25 barn. På avstand ser de ut som helt vanlige barn. De er vanlige barn, men fra en helt annen plass enn de barna vi er vant med å passe på og leke med. Disse barna kommer fra og bor i slummen. Klongtoey-slummen under highwayen i Bangkok, ikke så langt fra der vi bor, egentlig. Han yngste som var med var kanskje 5 år og han eldste rundt 13 år. Noen var søsken. Andre kompiser eller venninner. Vi satt oss inn i bussen som hadde skvist seg innover i slummen.

Vi fikk beskjed om at de hadde spist et måltid før vi drog, men om de hadde det er ikke lett å vite. Mange av barna har kanskje alkoholiserte eller narkomane foreldre som ikke gidder å lage mat til dem. Gir de kanskje heller noen få baht så de kan gå og kjøpe seg noe godteri. Ikke rart mange har svarte små, ødelagte tenner..

Noen av barna var helt i hundre. Noen hadde stelt seg med solbriller, leppestift og hadde med seg en kam som de ofte kammet håret med. Noen av gutta hadde med seg en sniffer (typisk thai, ligner på en leppestift, som de har en sabla sterk duft i, som renser og frisker opp hele systemet – som man blir veldig avhening av, ikke noe farlig, men sikkert vanskelig å slutte med) i tillegg til sniffer var capsen på plass. I løpet av turen gikk både capsene og blant annet mine lilla solbriller på rundgang. Alle ville prøve, og danse til musikken som var på høyttaler i bussen.

Andre barn var tydelig spente. Vi hadde hørt at noen av dem aldri hadde vært på stranda før. Aldri badet i sjøen. Det viste seg at jeg kom til å være masse med en av disse. Ei storesøster som hadde med seg sine to tvillingbrødre. Hun var sterk utad og tydeligvis sjefen og kunne lett slå til småbrødrene sine. Vi var på gruppe sammen. Den rød gruppa. Sii dEEng (rød på thai) Jeg fikk også høre at hun og brødrene var de av barna som kom fra den verste familien. Begge foreldrene drev med narkotika og hadde verst levekår.

Da jeg hadde kommet meg ned til vannet og dukket meg, så jeg hun stod langs vannkanten. Holdt seg på avstand. Stod langt nok borte så bølgene ikke kom fram til henne. Hun prøvde nok å tulle seg litt vekk. Ikke vise at hun var redd. Jeg rakte fram armene mine for å vise henne at jeg kunne løfte henne uti og holde henne. Hun kom i armene mine. Redd, men vi tok skritt for skritt. Lenger og lenger ned i vannet. Vi ble sammen hele dagen. Fant oss en gummiring som vi lå oppi. Der var hun ganske trygg. Hun ville vise meg når hun prøvde å svømme. Jeg klappet i hendene og sa chai chai. JA! JA!

Vi var også i en apekatt-park. Lederne var like skvetne som barna. Plutselig kom det en ape hoppende ned fra trærne og slengte seg ned til oss. Noen av barna kastet godteri til de. En av gutta fikk seg et kutt i nakken. Han ble nok litt for tøff og apen slo til. Men det stoppet ikke moroa.

Jeg og Nuun, som jentas nickname var, hang sammen hele dagen. På bussen på vei hjem kom hun av og til å bare prikket meg på låret når jeg lå å sov. Så voknet jeg og så på henne. Hun smilte og lo. Det var en flott opplevelse å se ei jente bli tryggere og tryggere. Både på meg og på vannet vi badet i tidligere på dagen.

Grudde meg til å kjøre inn i slummen igjen, og slippe ungene ut av bussen for så å se dem gå hjemover. Og ja, det var ille. Det var vondt å se på. Nuun og brødrene og flere av de andre barna tuslet sakte hjemover mot skitne, ekle, skumle og gamle blikkskur. Jeg måtte rope på henne. Gikk mot henne og gav henne en klem, før hun gikk videre.

En veldig spesiell, tankevekkende og minnerik dag i en travel-fremdeles-turist-hverdag i store, mangfoldige og kontrastfylte Bangkok.

Kanskje hun allerede har glemt meg, men jeg vil ikke glemme henne og de andre barna…

THAIskole..

2008-10-25T08:43:00.000-07:00

Sawatdiikha - Hei! Sabaay dii may kha? - Hvordan går det? Dichan chuu Faa. - Jeg heter Faa. Khun chuu aray kha? - Hva heter du? Dichan khii rotfayfaa thung rongrian kha. - Jeg tar skytrain til skolen. Dichan phut pasaathay nitnoy kha. - Jeg snakker litt thai. Thawray kha? – Hvor mye koster det? Khun choop sii aray kha? – Hvilken farge liker du? Dichan choop sii chompuu kha. – Jeg liker rosa. Muankan. – Like. Maymuankan. – Forskjellige. (SAME SAME – but different)

Dette er litt, noe av det simpleste jeg lærer på skolen, foreløpig. Tenkte det kunne vært kult for dere hjemme å lære litt dere også. Kommer nok kun til å gå i thai på meg de første ukene når jeg kommer hjem. SAME SAME, sier alle thaier. De selger mange t-shirter på markedene med SAME SAME foran og – but different, bak. Else trodde første det var same same som i same same fra nordnorge. Hehe..

Skolen går greit. Vi har en herlig lærer som dere allerede har sett bilde av. Men hvor mye pasaangrit (engelsk) hun egentlig forstår eller snakker er ikke så lett å vite. Men hun smiler i hvert fall alltid. Før helgen hadde vi prøve. Vår første thai-prøve. Hvordan det gikk skal vi ikke offentliggjøre på bloggen, men det er jo litt status å kunne si at jeg har hatt prøve i thai. Det er det ikke mange som har hatt.

Yes yes og et vakkert smil er det thaiene er best på, so far. På skolen, rett før prøven, satt Hanne, Mary (vår klassevenninne fra Japan og USA) og jeg og funderte over noe vi hadde gått gjennom, vi spør henne. Hun svarer selvfølgelig: Yes yes, og smiler. Mary blir oppgitt og Hanne sier: Everything is yes!!!! Yes yes. Yes yes yes. Vi må bare le. Smile tilbake. Frustrasjonen bak smilet må vi prøve å skjule. De prøver så godt de kan. Da må vi gjøre det samme…

Choot! - Stopp!

Ps. Må bare legge til at det kan virke som thai virker veldig lett utifra det jeg har nevnt over. Men der må du tro om igjen. Husk at vi har 5 toner og maaange ulike vokaler som høres helt like ut. Altså sier du ikke ordene i rett tone og uttaler vokalene rett, og ikke har kontroll på hvordan alt skal sies, så kan du støte på ulike, minnerike og morsomme situasjoner. Ikke at jeg snakker egne erfaringer, men...

Små glimt fra livet i Thailand, så langt...

2008-10-13T00:32:00.000-07:00

Munker vandrer langs stranda for å samle almisser..

¨
Vi stod opp før 05:00 på morgenen for å få med oss soloppgangen på stranda i Hua Hin,
som aldri kom.... Zzz

Vår herlige lærer på Thaiskolen.
(Hun klarer ikke helt å si Cecilie, så blir oftest noe som: Sillycilie)

Prøver å snakke med en usikker og skeptisk jente i barnehagen i slummen
(Home of Grace) Mange av barna begynte å gråte og kastet seg over barnehagetantene da vi kom inn.
De ble nok livredde for se store hvite monstrene som kom
stormende inn i barnehagen deres, og ville leke med dem..

Vi vandret langs elven for å komme inn til slummen, her ser du litt av boforholdene...
Elven er noe av det ekleste, tykkeste og skittneste jeg har sett...

Digre purker (griser) som ligger å daffer i slummen, noen få meter fra
barnehagen der barn fra slummen går...

Nydelig jente i kirken til NMS, her i Bangkok..

En herlig gutt som måtte hjelpe denne lille jenta å vaske seg med en
liten hageslange utenfor kirka etter middagen vi fikk servert etter Gudstjenesten..

Her sitter vi å snakker med unge gravide jenter på Nådehjemmet. De sitter og broderer vakre
broderier og håndverker som vi kunne kjøpe med oss.. De ville så gjerne vi skulle synge en norsk julesang for dem.
"En stjerne skinner i natt" blir sjelden sunget i over 30 varmegrader
sammen med 14-26 år gamle jenter som er gravide eller nettopp har født et lite barn,
kanskje blitt voldtatt, uten utdannelse og er stengt ute fra familien sin..

Måtte bare ha dette bildet med. Denne manneboxeren kjøpte jeg en av de første dagene på TESCO.
Har blitt min yndling og jeg digger den. Anbefales..

Tanker etter en spesiell dag i Bangkok...

2008-10-08T11:43:00.000-07:00

Ligger i senga mi. Klokka er ALT for masse. Jeg skal på Thai-skole i morra. Første time med thaiundervisning. Kommer til å sovne. Da blir jeg kanskje smækka med linjal av læreren.
I dag har jeg vært i slummen. Kan ikke forklares. Store feite ekle griser ligger i gjørma på vei til barnehagen der vi møtte mange barn. 0-3 år. De bor i slummen. Foreldrene er kanskje skilt og/eller avhengig av narkotika. Vi gikk langs den styggeste, fæleste elva jeg har sett. Over en skummel og falleferdig bro. Inn gjennom en slags port. Forbi en boksering. Folket i slummen bokser nok der av og til. Folk stirrer på oss over gittrene i vinduet i høye, onde og igjen fæle murhus. Andre bor i blikkskur. Så over veien og inn under BRUA. Brua som det er et liv under. Hovedvei på toppen. Slum under. Barna begynner å grine når vi kommer inn i barnehagen. De er redde for oss. Vi må sette oss ned for å ikke se så truende og skumle ut. Etterhvert blir de tryggere. De stirrer på oss som om vi var samer fra nord. Vi tar masse bilder av dem. Etterpå viser vi de bildene vi har tatt av dem. For vi har jo digitale kameraer. Det har det nok aldri sett før. De ser seg selv. De ler. De klatrer på gjerdet for å si bye bye når vi går. Såå vanskelig å gå fra dem.. Setter oss i taxien. Kjører inn til Bangkok slik de fleste tenker Bangkok er. Nå glemmer vi det vi nettop har sett. Etter et deilig måltid med Pad Taio, på gata (delte bord med fremmede,trangt om plassen, "oppvaskmaskin-damen" satt i "resturanten" på en liten krakk og vasket tallerkner, skjeer og galfer) setter vi oss i Tuk tuk. Kjører til MBK. Det største kjøpesenteret i Bangkok. Etasje på etasje med ALT. Vi er nordmenn. 100 Baht er under 10 NOK. Vi kan bare punge pengene ut. Drikker Mocca Frappechino på Starbucks. Avslutter dagen med thai-fotmassasje i 1 time. Så tar vi skytrain. Vi er på overflaten. Vi er enda turister. Vi har bare sett litt. Vi vandrer hjem med hendene fulle av plastikkposer. Kommer opp på hotellrommet, må dusje etter å ha vært i slummen. Så skriver jeg dagbok. Må få dagens opplevelser og tanker ned på papir. Selv om det ikke går ann å beskrive eller forklare. Kontraster. Alt for mange og store kontraster.
Til slutt samles jentene på vårt rom, vi ser Sex & the City-filmen(som vi kjøpte i dag) før vi legger oss. For en dag. Så spesiell. Så masse å tenke på. Det kommer mer. Vi skal inn under overflaten… I hvertfall litt.

Thailand - I`m here

2008-10-06T10:16:00.000-07:00

Sabla spent gjeng rett før vi skal inn på flyet..

Klokka er 23.30. Stedet er Bangkok. Landet er Thailand. Gradestokken viser garantert over 30 grader. Her er jeg. Jeg er her. Nå som turist, veldig turist. Vil inn under overflaten. Vil lære masse. Oppleve masse. Gjøre masse. Ta del. Hjelpe. Tilføre. Tilføres. Tilbakeføre. Jeg vil masse.
Jeg trives. Alt er veldig nytt, spennende, noe er skummelt, men jeg trives.

Allerede på flyturen ned, midt på natta møtte jeg på mitt første kultursjokk. Hanne (min fete teammate) og Else (med rødt,nyklipt hår) satt sammen. De sov. Jeg sov også, men våknet brått da jeg hørte en hollandisk-engelsk dame stemme si: Do you want some ice-cream? Hadde nettopp våknet så i grunnen fristet ikke is så veldig masse. Men så så jeg at hun også delte ut nudler. Jeg spurte høflig om jeg kunne få noen nudler. Fikk en boks med varme nudler og noen grønnsaker – og en liten avlang tynn pakke med noe inni. Skjønte ikke helt hva dette var. Så litt rundt meg. En ganske så kul eldre Stavanger-dame satt rett over gang for meg og slurpa i seg nudler, med pinner. PINNER? Pinner, skal jeg spise nudler, midt på natta, på flyet, med pinner? Jeg har aldri spist noe mat med pinner før. Jeg begynte å le. Alene, for meg selv. Her har jeg fått utdelt en godluktende, fersk og varm boks med nudler, men jeg vet ikke åssen jeg skal klare å spise det. Jeg spurte den skjønne hollandiske damen, med et godt, men litt flaut smil om munnen, om de kanskje hadde en fork (gaffel) fordi jeg visste ikke åssen jeg spiste med pinner. Jeg sa at jeg skulle lære det, men hadde bare ikke kommet så langt. Hun dro på den, og sa at hun skulle lære meg det. Hun åpnet den lille uskyldige pakken og viste meg. Det så jo drit-enkelt ut. Hallo. Takk, sa jeg. Så gikk hun. Da var det min tur. Fyttikatta. Dette kommer aldri til å gå. En og en nuddel. Får tak i enden og må slurpe resten i meg. Gav opp av og til, to en pinne i hver hånd og bare skviste nudlene sammen og stappet dem godt opp i munnnen. Så jeg en av flyvertinnene nærme seg, eller at den kule nabo-dama så bort på meg, tok jeg raskt pinnene sammen og latet som jeg hadde skikkelig teget. Den kule nabo-dama var nok ferdig for en halvtime siden, da jeg endelig fikk svelgt den siste biten. En flau, men lærerik opplevelse. Lærte noe da, tross alt. Morsomt.

Denne lille historien fra et av mine første kultursjokk måtte jeg bare dele med dere. Og jeg har den glede å informere om at jeg er blitt mye bedre. I begynnelsen var maten her veldig spesiell, det er den jo enda,men jeg blir vant med det for hver dag som går. Foreløpig er det Pataio som er favoritten, og pommes frites på Mac.Donald selvfølgelig. Må også nevne den utrolige nypressa vannmelon eller ananas fruit-shaken på nabo resturanten. Namm!

Ellers går mye av tiden vår nå, som turister (husk det) til å svette, gå langs eksosfylte gater, liste oss unna skumle,knurrende ekle løshunder, gå på noen av verdens største og råeste markeder, ta masse bilder, handle på TESCO (vår stambutikk-den har alt) handle falske, men sabla kule saker , kjøre skytrain, bli overrasket over alle transvesittene her, hilse på alle de utrolig smilende vakre menneskene her, drikke store mengder med vann, le over flaue hendelser som vi ofte kommer oppi, irritere oss grønt over maten vi får eller ikke får som vi ikke skjønner hvordan vi klarte å bestille, gå langs helt ville veier der biler, lastebiler, rosa taxier, taxi-mopeder og tuk tuk`er kjører som gale og ellers beundre og bare stirre på et annerledes folk, en diger storby, gule konge t-skjorter(ja, vi har kjøpt dem,”meget vakre”), utrolig spesiell mat som stekte gresshopper, helstekte høner som henger i vinduet, frukt jeg aldri har sett som ligner på et øye og store marked man kan kjøpe halvdøde hunder,katter, papegøyer, ekorn, rotter og gullfisker til kjæledyr. Jeg er fascinert.

Dette bildet taler vel for seg selv...

Nå kan jeg kun introdusere meg selv, hilse: Savadika (veldig nasalt) og takke: Krop kuhn ka! Om noen få dager begynner thaiskolen. Da blir det rett rygg, masse thai på kort tid, pugging, strengt, spennende, vanskelig, morsomt og mange nasale lyder. Gleder meg.

Joke, vår kontaktperson og hans skjønne kone, Lilly, tar godt vare på oss. Vi er takknemlige. Takk også til dere hjemme som tenker på og ber for oss. Ja, Norge kommer til å bli savnet. Men nå er det Thailand jeg må forholde meg mest til. Det er ikke alltid like lett, men dette vet jeg blir en flott og unik utfordring. Samtidig er det godt at det er mange andre venner som er rundt i verden nå, som opplever så å si det samme som jeg. Vi er i helt nye land, møter helt nye kulturer, religioner og språk ikke minst. Da er det godt å vite at Gud er like mye Gud her , i Thailand eller Nepal, Uganda eller på Madagaskar, som Han er Gud hjemme i trygge Norge.

Min utrolig herlige team-mate. Min bedre halvdel her nede.. ;)

Vanvittig morsomt det blir når man bestiller nummer sizipgao og får nummer sizipbææt... Hehe

Tha gang - samlet i en Tuk Tuk. Vi tar Thailand med storm ;)

Kram från FHA - Cecilie

Rød og gul og hvit og svart, er det samme har Han sagt...

2008-09-02T05:06:00.000-07:00

Her er jeg. Lille jeg. På Hald Internasjonale Senter. En liten by, Mandal. Typisk norsk. Sjøen. Havet. Hvite små sørlandshus. På denne lille plassen er folk fra "hele" verden samlet. I samme rom som meg sitter thaier, kenyanere, trøndere, rytmiske brazilianere, fnisete piker, dyktige mennesker, folk med proff utdannelse, madasgaskere, folk med masse krøller, dreads og fletter, reAdheads, footballgeeks, lesehester. Venner. Folk med helt forskjellige bakgrunner.

Røde, gule, hvite og svarte.

Vi er samlet. Vi nysjerrige. Vi er spente. Vi gruer oss. Vi gleder oss. Latter. Tårer. Frykt for det ukjente. Sang. Bønn. Mat. Alt på samme sted. Dette er jeg en del av. Lille jeg.

Bare det å stå bakerst i rommet på en Praise and prayer-samling. gir meg frysninger. Afrikanske trommer. Gitar. Piano. That`s it! Mennesker fra hele verden står sammen. Danser. Klapper. Synger av full hals. Lovsang. Til Gud. Den samme Gud. Så godt. Vi er så forskjellige. Men vi deler det viktigste. Tross ulikheter, kontraster, bakgrunn og erfaringer.

Thailand venter på meg. For en utfordring. Chan tsjo Fha. Jeg heter Sky (himmel).
Hanne, min reisepartner, også kalt Såm (orange, appelsin)

PERsson
&
ALFsen

Tha team! Har bare kjent Hanne i tre uker. Men tror vi blir et veldig bra team. Hanne er søt, har sørlandsdialekt, har feet stil, er morsom, liker ikke å lese, har alltid tyggis og deler gjerne, og drikker masse vann. Hanne er kul! Bli spennende.

Det smilende land

2008-08-26T00:48:00.000-07:00

Thailand er det smilende land.

Smil. Smile. รอยยิ้ม.

Så spennende. Utfordrende.

Jeg gleder meg. Jeg gruer meg.

Reise fra alt det gode jeg har her hjemme.

Reise til et ukjent land. Helt ny kultur. Religion. Klima. Vær. Mat. Liv.

Men smile? Det gjør de i Thailand. Uansett...

Nytt år, ny skole, nye folk, nytt språk, nytt nytt nytt!!!

2008-08-16T11:15:00.000-07:00

And Cecilie is just getting more and more technical. Maaaan!
Nå har jeg begynt på Hald Internasjonale Senter. Går på Team Nettverk linjen. Og som dere kanskje skjønner av adressen min, så er det Thailand som gjelder. I`m getting Thaaiiiii ;)
Tror jeg trenger litt tid på å bli vant med denne bloggen, og å i det hele tatt skrive så mye. Hehe, men jeg lover å komme sterkere tilbake.
Skal prøve så godt jeg kan å holde dere oppdatert.

- Cecilie